Shopping eller kan man kalle det noe annet

Ja det er jo en stund siden nå følte jeg og det var på tide å dra frem kortet og banke litt støv av det. Så deilig det hadde vært om jeg kunne faktisk si slike ting hver gang jeg går ut for å handle.
Men sannheten er jo ikke alltid slik for jeg vet jo like godt som alle andre at jeg handler en god del.

Det mange ikke vet er at jeg har blitt utrolig flink til å handle via andre mennesker. Jeg tar alltid med meg flere venninner ut og tester nye butikker. Lokker dem til å prøve masse flotte klær, sko og tilbehør som de så senere handler. Jeg, jeg handler som regel ingenting, tro det eller ei. Men dog så føler jeg at jeg fikk handlet litt og hatt det ganske så kjekt.

Kjetil liker den nye versjonen av Line og senker skuldrene litt lenger ned når han vet jeg ikke bruker alle pengene våre på en runde.

Når det er sagt, så er det stunder jeg får lyst til å gråte litt. Du vet, man går forbi vinduet og ser på noe helt fantastisk og drømmer i fem sekunder. Vel vitende om at man ikke har råd eller lyst til å faktisk bruke så mye penger på noe så vidunderlig.

Her er det altfor mange store fashion brands overalt og det er lett å la seg lokke med. For hvem har vel ikke lyst på en Hermes veske eller sko fra Manolo Blahnik.

Når det er sagt, så ender jeg som regel opp med noe fra Pandini. En lokal malaysisk butikk som selger klær og sko til en rimelig penge. Såpass rimelig at jeg kan kjøpe tre par sko i samme slengen. Eller ?

Dette er tatt fra en butikk som heter Coffee and Covet. Elsker slike små popup stores hvor en finner perler av klær og sko.

 

Om Rohde Jakobsen Line

A blog about being an expat and life in general
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.