Mat

Det å spise mat her i KL er en opplevelse både for synet og for ganen. Det er så utrolig mye å velge mellom at man av og til får problemer med å velge og bare hopper inn i den nærmeste før sulten tar helt overhånd.

Vi har stort sett vært heldige med matvalget enn så lenge og noen opplevelser har vært så gode at man går tilbake flere ganger. Vi fant oss ett sted på vei til ett annet sted her om dagen, da sulten tok overhånd og innså at maten var utrolig billig og god. Vi var 4 voksne og fire barn som spiste og drakk for ca 150 NOK. Jammen meg ikke verst og selv om utseende ikke helt sto til maten, forsvant alt vi hadde bestilt.

Vi har også vært på Food Courts som er veldig populært her i KL. Det er ett stort kjøkken hvor man samler mange forskjellige typer restauranter og det blir som en stående buffe. Man velger så mye man vil ha eller så lite man vil ha og spiser for under 20 kr pr måltid. Ulempe er jo at når jeg er der så prater de Bahasa til meg og ofte får jeg noe jeg ikke har bestilt eller som take away. Sistnevnte byr på en utfordring når man ønsker å spise der da maten kommer i poser. En pose for risen og en pose for det andre man har valgt og dessverre sist gang valgte jeg kylling Hong Kong style som viste seg å være en klissete men god opplevelse.

Igår tok vi turen til Jalan Alor for der er det en kulinarisk opplevelse å spise, selv om man kanskje ikke tror det når man kommer dit. Det er små boder overalt med mat og bordene og krakkene er så som så. Maten derimot er bare helt ubeskrivelig og igår hadde vi fest med svin, kylling, frosk, blekksprut, fisk og krabbe. Jeg ble mest imponert over Poden som testet alt og likte det til og med. Jeg feiget ut og lot frosken ligge da det overhodet ikke fristet tross alle kommentarer om «at det smaker jo som kylling»
Men tilbake, det skal vi for å sitte langs en vei og spise mat som kunne like godt vært laget på en fancy restaurant og høre gateunderholdning som er noen som synger mens de går gatelangs er en opplevelse utenom det vanlige.

IMG_4904

Om Rohde Jakobsen Line

A blog about being an expat and life in general
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar